De skrev mens forfølgelsen pågikk. I brev, dagbøker og øyenvitneskildringer forsøkte jøder over hele Europa å dokumentere det som skjedde med dem. Tirsdag kommer professor og forfatter Frode Helland til Grinimuseet på Eiksmarka for å fortelle Holocaust-historien gjennom ofrenes egne tekster.
Hvordan dokumenterer man det som skjer når noen forsøker å utslette både deg, menneskene rundt deg – og sporene etter at dere har eksistert?
Under Holocaust forsøkte mennesker over hele Europa nettopp det.
De skrev.
I dagbøker, brev, øyenvitneskildringer og selvbiografiske tekster fortalte jødiske kvinner og menn om livet under nazistenes forfølgelse, mens hendelsene fremdeles utspilte seg.
Disse stemmene står i sentrum når professor Frode Helland besøker Grinimuseet tirsdag 15. september.
Skrev fra Warszawa-gettoen
En av dem som dokumenterte det han opplevde, var den jødiske pedagogen og forfatteren Chaim Kaplan.
Fra gettoen i Warszawa skrev han dagbok om nazistenes forfølgelse og livet rundt seg. Kaplan ble senere deportert og drept i Treblinka i 1942.
Han var langt fra alene om å forsøke å etterlate et vitnesbyrd.
Over hele det okkuperte Europa ble det skrevet tekster som senere skulle bli viktige kilder til forståelsen av Holocaust.
Likevel tok det lang tid før mange av ofrenes egne beretninger fikk den plassen i historieskrivningen som Helland mener de fortjener.
Lar ofrene fortelle historien
Det er utgangspunktet for boka Holocaust – en historie fortalt av ofrene, som Frode Helland ga ut i fjor.
Boken beskriver utviklingen fra nazistenes maktovertakelse i Tyskland, gjennom raselover, deportasjoner, gettoer og massemord, fram til dødsleirene – og videre til de overlevendes erfaringer i de første årene etter krigen.
Men perspektivet skiller den fra mange tradisjonelle framstillinger av Holocaust.
I stedet for først og fremst å betrakte folkemordet ovenfra, gjennom nazistenes politikk, beslutninger og organisering, lar Helland menneskene som ble rammet stå i sentrum.
Gjennom deres egne tekster kommer leseren tett på hvordan forfølgelsen og tilintetgjørelsen faktisk ble opplevd mens den fant sted.
En spesiell ramme
At samtalen finner sted nettopp på Grinimuseet, gir arrangementet en historisk ramme.
Grini fangeleir var den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. Her satt tusenvis av mennesker fengslet under okkupasjonen.
I dag formidler museet historien om fangene, leiren og det nazistiske okkupasjonsregimet.
Tirsdag blir blikket rettet utover Norges grenser og mot menneskene som dokumenterte Europas største folkemord fra innsiden.
Professor og Ibsen-forsker
Frode Helland er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og har siden 2018 vært dekan ved Det humanistiske fakultet.
Han har også vært professor II ved NTNU og har tidligere ledet Senter for Ibsen-studier.
Blant hans tidligere bøker er Rasismens retorikk fra 2019 og Melankoliens spill. En studie i Henrik Ibsens siste dramaer fra 2000.
På Grinimuseet presenterer Helland først boka. Deretter blir det samtale ledet av Kristian Thorsen Schoute, lektor i historie og formidler ved museet.
Publikum får også anledning til å stille spørsmål.
Bokbadet arrangeres på Grinimuseet på Eiksmarka tirsdag 15. september som en del av Kulturverndagene.
