Det går ofte i Omo og Bremykt når folk bytter ting i Facebook-grupper. Vinglass mot grønnsåpe. Et par bukser mot melk. Kaffekrus mot frokostegg.

Tekst: Solveig Hansen

Jeg møter henne utenfor Thon Senter Sandvika. Hun holder opp en liter rapsolje, jeg holder opp et par nystrikkede grønne glittersokker. Etter en kort prat bytter vi – og går hver til vårt.

Valutaen er det du har

Byttet har vi avtalt i Byttesirkel Bærum, en av mange lokale byttesirkler på Facebook. Her finnes ingen fasit på bytteverdien. En stol kan være verdt et par pakker Omo. En rosa barnesykkel med plass til dukke eller bamse bak kan byttes mot en stor plate melkesjokolade.

Tanken er enkel: Jeg har noe jeg ikke trenger lenger. Skal vi bytte?

Byttesirkelen har rundt 4000 medlemmer og vokser fortsatt. Hver dag legges det ut ting folk ønsker å bytte bort. Noe som har blitt overflødig hos én, kan være akkurat det en annen leter etter: hjerteformede bilderammer, blomsterpotter, spisebordsstoler eller en robust skjenk. I bytte ønsker mange seg sjokolade, vaskepulver, smør eller brus – helt vanlige forbruksvarer som nærmest fungerer som en uoffisiell valuta i gruppen.

Planter mot kaker

Et av medlemmene har stiklinger til overs.

– Jeg har så mange planter og avleggere at jeg ikke kan beholde alle selv, forteller hun.

Hun har byttet dem mot Omo, Pepsi Max og kanelgifler. Kanelgifler er sønnens favoritt.

For administrator Jeanette Drageset er dette typiske bytter i gruppen hun startet under koronapandemien.

– Ingen bytter er for store eller små, sier hun.

– Forbruksvarer har alltid vært et populært byttemiddel.

Hun har selv byttet til seg forbruksvarer, men også sko, klær og interiør gjennom gruppen.

Feilkjøp til katten

Ikke alle bytter starter med at noen har noe til overs. Noen starter med en feil. Som da en i gruppen ved en feiltakelse kjøpte sju kilo hundefôr til katten sin. Hun la det ut for å bytte det mot kattemat.

– Jeg skjønte noe var galt da katten, som er ekstremt glad i mat, nektet å spise, forteller hun.

Da hun studerte pakningen nærmere, oppdaget hun bildet av en hund.

– Nå sitter jeg fortsatt på noen kilo hundemat som jeg har tenkt å donere videre, ler hun. – Har du kanskje en hund? spør hun.

Det ble ingen kattemat. Til gjengjeld fikk hun byttet fire pakker bleier mot en poloskjorte.

Selv hadde jeg aldri trodd at de gamle dongeribuksene mine skulle komme til nytte. Ikke før jeg så en annonse i byttesirkelen: Noen ønsket denim til redesign og tilbød stiklinger i bytte.

Nytt byttemøte: dongeribukser mot stiklinger

Vi avtaler å møtes på Thon Senter Sandvika. Hun har med en pose stiklinger, jeg har med fem dongeribukser jeg egentlig hadde tenkt å levere til gjenvinning. Så bytter vi.

Stiklingene har siden blitt til seks nye potteplanter, mens de gamle buksene mine kanskje blir til putetrekk, pennaler og vesker.

Vinn-vinn.